De eneste bandene jeg fikk med meg at avlyste var Babyshambles (bombe at Pete Docherty må ha "pause" i ett år) og Opeth. Ellers stilte de fleste andre med en eller annen form for sukess. Jeg fikk med meg nær sagt alle konsertene på Hovescenen (var medic-sjef for den scena tirs-fre), og endel av de på Amfi-scenen. Ellers var jeg innom i Teltet et par ganger, men det var ikke helt meg, samt at vi som regel var på patrulje og måtte gå videre.
Som festival var Hove noe helt annet enn Quart. Den er en happening og en opplevelse, mens Quart er en byfestival. De kan absolutt konkurrere, og det er en medie-greie at de konkurrerer. De er så vidt forskjellige at de fint kan leve i symbiose og nyte godt av hverandre.
Det som var snodig på årets Hove var at det var så mye metall-musikk der. Übermye black- og death metal, i tillegg til noe nu metal. Men endel lyspunkt innimellom. Flogging Molly, f.eks, leverte en kongekonsert som virkelig svingte i juniluften. Rett og slett en kongekonsert. Og endel hip hop var det selvfølgelig, men ingen toppet Jay-Z. Den gutten leverte.
Ellers var Radioresepsjonen Live et definitivt høydepunkt HVER DAG
After I saw the light I started to fear the dark.
Before I didn't know about the shadows, but now i know they are there in the dark even though I can't see them.
So I stick to the light