Noen dør vel av naturlige årsaker. Akkurat definisjonen av naturlig, og hva som da faller inn under naturlige årsaker, er vel opp til hver enkelt - selv om man ofte kunne ønske seg en universell definisjon som alle var enige i. For å fyre opp under kverrulleringen som til en viss grad eksisterer i denne diskusjonen, kan jeg vel hevde at alt som skjer på jorda er naturlig. Atombomben er et naturlig produkt av evolusjonen. Bruk den - eller ikke.
Akkurat hva sakens kjerne i denne diskusjonen er aner jeg ikke. Den ser ut til å vingle fra side til side ettersom Magnar slenger ut noe provoserende, og Atle eller Klausen argumenterer mot, med til dels provokative undertoner og spørsmål (for Magnar sin del i alle fall). Jeg prøver meg med noen fakta, noen kvalifiserte synsinger (fritt gjenfortalt fra hukommelsen) og noen egne meninger...
Våre venner menneskene er så mangfoldige og allsidige at det er nesten ubegripelig. Uenighet vil oppstå, og noen vil ønske å løse dette med våpen i hånd. Andre vil komme etterpå og karre til seg det de kan for å sikre egen fremtid. I ethvert samfunn, i enhver gruppering, vil det være 'tapere' og 'vinnere'. Eksemplene er utallige. Alt fra ulveflokken, hengebuksvinene og ekornapene i Dyreparken, via en lørdagskveld på byen, lagvakter på Hovden og fotballturnering for tiåringer, til OL, Stortingsvalg og verdenssamfunnet med sin '3. verden'. Det vi mennesker kan gjøre, er å tenke gjennom handlingene våre - gjerne tenke
før vi handler også - og se om vi har muligheten til å gjøre noe annerledes, slik at verden blir et bedre sted. Forskjellige mennesker, med forskjellig bakgrunn og ulike oppfatninger av moral, rett og galt etc. vil ha forskjellige løsninger på de ulike problemene verden står overfor. Noen gjennomfører ettbarnspolitikk, noen skyter gatebarn. Noen skyter alle som ikke er enige, og noen skaffer våpnene som trengs. Det største problemet med verdenssamfunnet (min mening) er at tidligere problemer som har oppstått så godt som aldri har fått en tilfredsstillende løsning. Feks ble Afrika kolonisert. Etter hvert fant man ut at dette var urettferdig for afrikanerne, og landene skulle gis tilbake. En god tanke, men dårlig gjennomføring. Befolkningen, med sine forskjellige grupper/stammer/etc ble ignorert. Man tok et kart, trakk opp noen rette streker på kryss og tvers, og sånn ble det. Litt lite gjennomtenkt sett fra Afrikas synspunkt. God idé, sett fra griske statsledere i Europa. Man sparte en hel masse arbeid for seg selv, og la grunnlaget for konflikter man kunne forsyne med våpen og således tjene penger på. Når vi som da kommer i generasjonene etterpå skal prøve å løse disse problemene, viser det seg å være fryktelig vanskelig. En hel del maktinnehavere (med varierende syn på andre menneskers livsrett) styrer hvor hjelpen skal gå. Dersom den kommer i form av kontanter, går den veldig gjerne rett i lomma til nevnte maktinnehaver. Ikke noe nytt fenomen. Vi finner jo etterhvert ut av dette, og alternative metoder benyttes - for eksempel å dra ned selv, og bygge sykehuset/skolen slik at man er sikker på at det blir gjort. Dessverre tillater maktinnehaveren - etter at vi har reist på våre hvite hester, med det gyldne håret flagrende i vinden, og eimen av selvgodhet ligger som et skinnende teppe over sporet vårt - bare at feks gutter fra den og den gruppen får gå på skolen. De resterende 78% av barna blir fordelt til barnebrigadene, skofabrikken (eid av vestlige klesmerker) eller til massegrav nr. 23a... Håpløst? Kanskje. Enighet mellom de stridende synes i alle fall så langt unna at det virker ofte håpløst. 25 000 døde i dag, 70 000 i går og 100 000 i morgen.
Samtidig dør omtrent 200 mennesker hvert år i trafikken her i landet. Tragisk. Ubegripelig. Meningsløst. 45 får kreft i lungemembranen, 42 av disse dør. Vi ønsker å redde flere. Med 25 millioner ekstra til forskning kunne vi reddet fem til. Med 25 millioner kunne vi bygd sykehus og skoler til 500 000 mennesker i den tredje verden. Hvor skal pengene brukes?
Drit i den tredje verden, det var vi som tjente de pengene, vi skal bruke dem på oss selv.
Hva skjer da når den tredje verden "eksploderer", og folkene der kommer strømmende over landegrensene?
Vi kan ikke bruke alt på andre, da vil vi selv gå under. Størsteparten av rikdommen må brukes til å utvikle vårt eget samfunn.
Vanskelig? Jepp. Jeg synes vi skal hjelpe, men dagens ordning med å pøse ut penger fremstår for meg som ineffektiv. Noe bedre forslag har jeg foreløpig ikke, men finner jeg på noe så skal jeg fortelle det.
Jeg mener at jeg ikke har kunnskap til å kunne gi en fullstendig oversikt over alt av problemstillinger i forbindelse med problemene vi står overfor i fremtiden. Allikevel har jeg gjort meg opp en slags generell mening om hva jeg vil - og hva jeg synes andre bør - gjøre for å bidra til å endre verden til et bedre sted.
Jeg synes alle bør gjøre noe for å hjelpe de som trenger det. Vi som er med i Røde Kors deler vel et generelt ønske om å kunne hjelpe noen som trenger det. Vi er ikke med bare for det sosiale. Det er mange som trenger hjelp, så hvem man vil hjelpe og hvordan man ønsker å gjøre det får hver enkelt avgjøre. Men hjelpe må man. Bare ikke glem at det å stille krav er omsorg. Noen mener det er den beste formen for omsorg.
Livet finner forresten alltid en utvei. Selv om det blir atomkrig, vil livet fremdeles overleve.