by agklausen » Wed May 09, 2007 2:27 pm
Her kan det kverruleres og diskuteres til hele gjengen er store og blå, uten at noen egentlig blir enige.
For en kristen vil det å være fadder innebære et trosmessig ansvar for Den Døpte. Altså dette med å be for, inspirere og være forbilde innen for tro og livsførsel. Dette er et ansvar som gjelder på lik linje som bryllupsløftene, altså "til døden skiller eder ad".
For en ikke-kristen vil fadderansvaret gå mye ut på det samme, dog ikke så mye på dette med bønn og sånn. Men det vil alltid være en viss form for livssynsveiledning. Etter som alle har et livssyn, religiøst eller ikke. Og etter som de fleste faddere, mer eller mindre naturlig, får en viss posisjon i Den Døptes oppvekst, vil de ha en slags forbildefunksjon.
Det er dog en kjennsgjerning at det også i kristne kretser ikke veier så tungt ansvar på fadderne. Noen har faddere i bøtter og spann, uvisst av hvilken grunn (kanskje fordi de ikke klarte å velge hvem som skulle være det og dermed valgte alle). Dermed kan ikke alle ha den samme nære tilknytningen til Den Døpte. Altså er det endel kristne faddere (for å kalle de det) som i grunn bare står nevnt på papiret. Hvordan de følger opp i forhold til bønn og sånn er jo vanskelig å sjekke opp i, men læl.
I tillegg lever vi jo idag i et såkalt sekularisert samfunn, hvilket betyr at tro og livssyn har blitt en privatsak for de fleste. Det er nok mye derfor at dette med dåp har gått over fra å være en handling i tro til å bli en tradisjon for mange. Likevel mener jeg at det å døpe barn er en god tradisjon. Selv om det kanskje gjøres mer for tradisjonens skyld enn troshandlingen.
Som tilføyelse kan jeg jo nevne at i mange kristne samfunn, som pinsevennene og sånn, praktiseres ikke barnedåp. De har en velsignelsessermoni av barna, hvor de får navn og sånn, og så kan de selv velge å døpes på et senere tidspunkt. Forskjellen er at de skal være døpt når de går til konfirmasjon. Som forøvrig heter konfirmasjon fordi det er en bekreftelse (confirmation) av den troen Den Døpte ble innlemmet i i dåpen. Noe som er mye av grunnen til at jeg er mot borgerlig konfirmasjon. Men det er en helt annen diskusjon.
Dette ble litt teologisk og sånn, men tror essensen kom fram tydelig nok.
Dåp er en bra tradisjon.
After I saw the light I started to fear the dark.
Before I didn't know about the shadows, but now i know they are there in the dark even though I can't see them.
So I stick to the light