Jan Mayen 24.mai

Inspeksjonstur til seismostasjonen ved Ulla. Lang tur gjennom veldig vanskelig terreng (Månelandskapet) og egentlig litt tidlig på året. Få trodde vi skulle komme frem.

"Begynn" er stasjonen, og "slutt" er seismostasjonen.

Veldig spennende høydeprofil.

Første hinder; Søylen. Ingen hadde kjørt lenger enn her i år.

Det gikk relativt greit, her har vi kommet oss fra sanden og opp på "Lavastraumen". Dette er et parti med hardt dekke. Problemet er å finne frem mellom alle hullene.

Selvfølgelig må det fotograferes.

Var gøyere å kjøre enn å ta bilder, så her er vi kommet frem så langt det er mulig. De siste 100 meterne var det ei svær snøfonn. Jeg fant derfor en fin parkeringsplass.

Mye gass i bunnen og mye brems på toppen ga et bra resultat :)

Eggøya skimtes i bakgrunnen.

Seismostasjonen ved Ulla. Eies av Universitetet i Bergen.

Eggøya fra landsiden.

"Veien" tilbake. Pinner som viser omtrentlig retning kan skimtes litt til venstre for sentrum av bildet.

Her sees de bedre. Så veldig fint ut på det sorte, men problemet var at det meste av dette var bunnløs gjørme...

...så jeg holdt meg i kantene. Vi var over felgene med gjørme et par ganger, veldig plutselig...men vha lirking, to sperrer og litt flaks så klarte vi å rygge tilbake...

Her var ett av de hardere stedene.

Har en engelskmann på besøk i ei uke for å røntgenkontrollere noen tanker, så han ble med på turen. Her er det bildetaking av lavaen.

Lite vann og gjørme, men VELDIG humplete. Gikk i maks 10 km/t i en 1/2 time.

Tilbake til Søyla.

Vading, veldig artig.

Vi oppdaget etterhvert at det var noe rart med snøen til høyre(da det begynnte å bli VEL mye vann)... Det viste seg at Vidar (Vedlikeholdslederen) hadde brøytet et lite stykke på sanda, men at han hadde måttet snu fordi Ronald (se 17. mai, trekkvogna i toget) begynnte å synke i gjørma.

Engelskmannen ble sluppet løs ved Søyla for å ta bilder av Havhest. Her nærmer han seg veldig...

Var en MEGET artig tur, måtte bare bruke spade en gang :)