Jan Mayen 22-24.juli

Sør-Jan rundt.

 

Opp den vanlige veien...Borgdalen.

Svein filmer som vanlig. Her er vi halvveis over til Vera, og klokka er ca 22:00.

Skygge....

Vera og Nye-Vera.

Vera var allerede bebodd, så vi slo oss ned i Nye-Vera.

Toalettet.

Inne i Vera.

Nye-Vera. Øyas beste madrasser... Wonderland med myk og medium side.

Morgen....

På vei mot Høybergodden. Her stopp på Camp Margareth.

Fra Camp Margareth og til Jettegryteodden måtte vi gjennom en lavastrøm som var tett befolket...

VELDIG upraktisk å gå, og innbyggerne var ikke noe bedre å ha med å gjøre...

Jettegryteodden. Her ei stor jettegryte som har laget hull ned til sjøen.

Nokså stor.

Inngangene fra sjøsiden.

Her må man under et overheng for å komme inn.

Filmmannen Svein.

Fotografen Atle.

Måkeunge.

 

Richterkrateret.

Gjermund og hundene oppi krateret. (Sees bedre på neste bilde).

 

Rødsildre, Norges nasjonalblomst.

Lava-bombe. Slike "klumper" slenges ut flere kilometer ved utbrudd, og ligger her og der...

Enda et eksempel på et praktisk område å gå i.... Bakken har sprukket opp i store flak med 5-6 meter dype sprekker i mellom.

Høybergodden, Norges vestligste punkt. 70°51'54" nord, 09°04'50" vest.

 

På bildet er undertegnede Norges vestligste person på norsk jord...

Reste av hytte på Sørstranda.

Opp fra Sørstranda. Bratt.

Veldig bratt.

På vei opp på Ronden kom sola, så vi spiste middag her. Den mosa som ser så fin og flott ut å gå på er ikke det... Er til tider 20-30 cm dyp. Tungt å gå i ja.

Utsikt fra midt i bakken opp på Ronden. Det som ser ut som en hval er ei øy som heter Merganserskjeret.

På toppen av Ronden (høyeste punktet, det er et krater) ligger det rester av en amerikansk installasjon... Det er aldri blitt forklart hva det har vært...tror aldri det har vært noe der offisiellt igrunnen... Vi fant en merkelapp merket USA og 1941. Har sikkert vært en lyttestasjon under krigen.

Ronden. Ruinene oppe til høyre.

Utsikt nord-øst fra Ronden.

Motsol. Hadde sola rett i ryggen. Den vanlige regnbuen er utenfor bildekanten.

Pause.

Leirplassen.

Veldig grei plass. Dyp, myk mose, fin utsikt og veldig fint vær.

Utsikten når jeg lå på ryggen...

Gjermund hadde med seg den nye multifuelen sin.

Sven har sunket godt ned i mosa.

Morgenen var ikke like bra... Våknet av at tåka var så tett at det trommet på fjellduken... Var bare å komme seg opp å begynne å gå for å få opp varmen.

Hundene brydde seg mindre om været.

Fra toppen av Hjelmen. 341 meter ned i havet (visstnok...så ikke så mye).

Kraterkanten graves ut av havet.

Her sklir vi ned ei snørenne et par hundre meter for å finne en vei å komme oss videre.

Etter et par timer lettet tåka, og da ble alt så mye bedre... Her Stuptinden som kommer fram.

Tåkefjellet.

Utsikt sørover fra kanten av Rasstupet. Ålatået ligger på ca 400 meter. Toppen bakerst langs kysten er Hjelmen som vi var på.

 

Kapp Wien i bakgrunnen.

Kann Wien.

Fugletitting. Bilde under.

Havhest og havhest-unger. Kan sees på bildet over også.

Storjoen et misfornøyd med at vi kommer inn i området dens.

Flykollen opp til venstre, så Schiertzegga, stasjonen og Beerenberg. Klippa i vannet heter Draugen.

 

 

Stranda var ikke veldig grei å gå på...

Mye fine formasjoner og lag i fjellet.

 

Høyt opp...

 

 

Her er den såkalte "grusfossen". Det raser stein og sand ned her hele tiden. Mens vi stod der og kikke kom det plutselig noen store stein hoppende...så da gikk vi :) Ser ikke så høyt ut her, men kanten som sees er 300 meter over stranda.

Måtte selvfølgelig filmes...

 

Endelig over stranda. Kapp Wien bakerst.

Siste hindring; passet fra Branderpynten over mot Borgdalen. 300 TUNGE høydemetere.

Kartet over turen. Olonkin City oppe til høyre.

Til slutt høydeprofilen for alle tre dagene. Tilsammen ca 2400 høydemeter gått sier GPS-en.